Møt delegasjonen: Ingrid

Jeg er Ingrid fra Espira Rå i Bergen. I mars 2016 var jeg en av de heldige som fikk reise til Zimbabwe å delta på selve åpningen av barnehagen i Bindura. En folkefest av de sjeldne som har brent seg fast som et sterkt minne. Nå er det bare dager igjen til jeg på nytt kan sette meg på flyet mot nye eventyr. Denne gang skal jeg blant annet jobbe i barnehagen! Jeg skal få oppleve mer av hverdagen til barna og kjenne livet i Zimbabwe mer på kroppen. Du og du som jeg gleder meg!

Ingrid_matreNår jeg denne gangen pakker kofferten har jeg med mer bagasje enn ved forrige tur. Jeg minnes en frykt for å bli syk av både mat og mygg, og en redsel for det ukjente. Det var med skrekkblandet fryd jeg forlot familie og venner. Hele reisen ble mye mer enn hva jeg hadde sett for meg, og vel så det.

Denne gang kjenner jeg på glede. Jeg skal tilbake til barnehagen, barna og det fantastiske personalet. Det blir spennende å se hva de har fått til siden sist. Vi vet at de blant annet dyrker grønnsaker i egen hage og har fått nytt lekeapparat utendørs.

Jeg føler ikke at jeg reiser alene fra Bergen. Sammen med meg er flere hundre barn, foreldre, kollegaer, familie og venner som følger spent med. Onsdag mimret jeg med de eldste barna i barnehagen til bilder fra turen i 2016, vi øvde på sangen jeg lærte på shona ved forrige besøk og skrev en liste over hva barna i Espira Rå vil vite mer om.

De lurer på alt fra hva barna spiser til fruktmåltidet i Bindura og om de må gå med innesko til bilder av åkeren, den nye barnehagen og den gamle garasjen som ble brukt før. De vil også ha minst 10 nye sanger på shona og noen leker som barna leker ute. Jeg har en jobb å gjøre!

Jeg vet at jeg skal tilbake til et meget fattig land, og jeg har sett med egne øyne hvordan levestandarden er på landsbygden i Zimbabwe. Jeg har kjent på den trykkende varmen og den klamme luften som kommer når regnet høljer ned. Der bor familiene i sine hus av leire med blikktak. En hverdag så fjern fra vår. Jeg har også kjent på gleden disse barna viste til tross for fattigdom. De smilte og var nysgjerrige, strøk oss på huden og håret, og hilste med high five i det uendelige.

Med 130 vennearmbånd i kofferten, perlet med omtanke av små barnefingre i Espira Rå, gleder jeg meg til å vende nesen mot det afrikanske kontinentet nok en gang!

Tusen takk for at jeg er en av de heldige som får oppleve dette 😊

Ingrid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: