Mange spørsmål og forventninger

Av Tilla Lund Minge, styrer i Espira Oreid
«Hei. Vil du være med til Zimbabwe i september?» Jeg satt i flere minutter og stirret på e-posten jeg hadde mottatt. Kanskje med åpen munn? I ettertid passer det veldig godt til historien at munnen var åpen. Jeg? Skulle jeg få muligheten til å bli med ned til Espira sin barnehage i Zimbabwe?

Det føltes for uvirkelig til å være sant. Alt inne i meg skrek «SVAR JA!!», men gudskjelov hvisket fornuften «Du må høre med de hjemme først!» Etter en kjapp telefonsamtale for å undersøke om det var greit at jeg tok meg en uke borte fra småbarnstilværelsen hjemme så kom det et forholdsvis raskt svar tilbake fra meg «Ja takk, jeg vil veldig gjerne være med til Zimbabwe i september!» 

Zimbabwe. Afrika. SOS barnebyer. Hva gjorde vi egentlig før internett? Her gikk Google varm på alle søk jeg hadde rundt landet, hovedstaden, innbyggertall, og byen barnehagen vår ligger i. Afrikaspirer ble besøkt på intranettet. Jeg tror det var et desperat forsøk på å forstå at jeg faktisk skulle få være med på en tur ned hit. Til Afrika.  

Afrika er ikke ukjent for meg. Da jeg tok førskolelærerutdannelsen min i 2003 hadde jeg «Flerkulturelt arbeid i barnehagen» som fordypning og hadde to måneder med praksis i en barnehage i Namibia. Fotoalbum (ja, det var den gang vi skrev ut bilder og limte inn i album) fra tiden min i Namibia ble dratt frem. Flere av barnas navn sitter som støpt. Luktene, lydene, støvet. De rungende ropene hver gang vi kom kjørende mot barnehagene «Teacher, Teacher, Teacher» fra barna som var i sprang mot det åpne lasteplanet vi satt på. Jeg glemmer det aldri. 

Hverdagen tar en jo imellom der. Jeg jobber som styrer i Espira Oreid i Halden. Som i alle barnehager er det nok å gjøre og det føltes da så lenge til. Sommerferien kom og gikk, og så ble vi innkalt til et møte med SOS-barnebyer der de skulle fortelle om sitt arbeid rundt i verden, og snakke om turen til Zimbabwe. Sommerfuglene florerte i magen, og spørsmålene var mange. Hvordan var de andre jeg skulle reise med? Hvordan var situasjonen i Zimbabwe nå? Hva må vi ha med? Hva må vi passe på? Hva må vi ordne på forhånd? Hvilken valuta skal brukes? Når, hva, hvor?! 

For en hyggelig gjeng å møte. Både de jeg ikke kjente fra Espira, og representantene fra SOS-barnebyer. Mari hadde innkalt noen av oss til å snakke om en workshop det på forhånd var avtalt at vi skal ha der nede. I tillegg til Jens har både Maria og Mari vært der før så de kunne fortelle hvordan det så ut med barnas inne- og utemiljø og gi oss andre en nærmere beskrivelse av barnas tilbud i barnehagen. Barnehagelærerne er veldig interessert i å få lære av oss. Til tross for at våre forutsetninger for barnehage er veldig forskjellige så kan vi tilføre hverandre noe som begge parter kan få utbytte av senere. Vi ble enige om et felles innlegg der vi snakker om hver vår del. Min del ble å fortelle om viktigheten av barns medvirkning. Hva Rammeplan for barnehager sier om det og hvordan det kommer til syne i hverdagen i våre barnehager. Lett? Nei, jeg synes ikke det. Mye på grunn av våre ulike forutsetninger for å drive barnehage så tror jeg at har vi et ulikt barnesyn og menneskesyn. Hvilken plass har man i samfunnet som barn. Som voksen. Hvordan kan man da forstå det vi hos oss synes er så viktig rundt at barna skal få medvirke i sin egen hverdag? 

Vi er i Norge opptatte av barnehagens egenverdi. Vi er klare på at barnehage ikke er skole. Vi driver ikke innlæring og vi vil ikke jobbe «skolsk». Vi er opptatte av relasjoner, sosial kompetanse, omsorg og lek. Målene vi setter vil vi ikke ha på hva barnet skal klare, men på hvordan arbeidet rundt barnet skal være. Jeg tror at det er annerledes i Zimbabwe. Jeg tror at samfunnet krever at barnet er klar for skolen på en annen måte enn her. I Norge sier vi ofte at skolen må være klar for barnet, ikke omvendt. I Zimbabwe tror jeg det er læreren som driver innlæring. Jeg tror læreren ber barna gjenta etter seg.  Jeg tror mye, men jeg vet ikke. Jeg ser frem til å vite. Om en liten stund kan jeg fylle på med det jeg vet, ikke bare hva jeg tror. Om bare noen få dager……!! Jeg. Gleder. Meg! 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: